<< Tekster  << Valborg i Nyksund

Dagbladet, 25.06.05

Kurator uten ansvar?

Av Nora Ceciliedatter Nerdrum, kunsthistoriestudent

Debatten om dokumentarvideoen «Valborg i Nyksund» av Lisa Karlsson og Charlotte Thiis-Evensen har fått stor oppmerksomhet i kunstmiljøet så vel som riksdekkende presse de siste ukene. I et intervju i Vårt Land etterlyser fylkeskultursjef i Nordland, Aslaug Vaa, «en vær-varsom-plakat for kunstnere som arbeider med mennesker som ikke er i posisjon til å forsvare seg selv» (Vaa, Vårt Land,1.6.2005). Debatten rundt verket har også handlet mest om dette; kunstnernes angivelige overtramp og deres mulighet til å unndra seg etisk ansvar i forhold til intervjuobjektet og hennes familie. Diskusjonen har utvilsomt vært viktig, i alle fall som et mulig utgangspunkt for en mer generell debatt om autonomi i samtidens stedsspesifikke og relasjonelle kunst. Jeg etterlyser imidlertid et annet og vel så viktig perspektiv som kan utledes av denne saken: Produsent og kurators ansvar i forhold til kunstner og kunstverk.

Prosjektleder for Kunstneriske forstyrrelser - Kunst i Nordland, Per Gunnar Tverbakk, har gjentatte ganger uttalt seg i pressen om konflikten som oppstod i kjølvannet av Karlsson/ Thiis-Evensens prosjekt i Nyksund. Han oppfordrer kunstnerne til «selvinnsikt og ydmykhet» (Tverbakk/Vaa, Dagbladet 10.6.2005), men mangler refleksjon rundt sin egen rolle som oppdragsgiver. Det er ingen tvil om at en kunstner står juridisk og etisk ansvarlig for sitt eget kunstverk. Situasjonen vi ofte står overfor i dag, der samarbeidet mellom kunstner og kurator/produsent kan være svært tett, bidrar imidlertid til at sistnevnte har innvirkning på det ferdige verket og må ta sin del av ansvaret for kunstverkets endelige utforming. Tverbakk innrømmer at Kunst i Nordland bærer et etisk ansvar overfor lokalmiljøene kunstnerne opererer i (Tverbakk/Vaa, Dagbladet 10.6.2005), men vedkjenner seg ingen forpliktelse overfor kunstnerne eller selve verket.

Som kurator, produsent og prosjektleder har Per Gunnar Tverbakk på et tidlig tidspunkt tatt visse valg og dermed satt premisser for kunstnerne som deltar i prosjektet «Kunstneriske forstyrrelser». Rammene Karlsson/Thiis-Evensen måtte forholde seg til var den stedsspesifikke eller relasjonelle kunsten som genre og Nyksund og dets innbyggere som emne. Det levnes ingen tvil om at kunstnerduoen må ta ansvar for de øvrige avgjørelsene som ble tatt i utarbeidelsen av verket, men det er samtidig sannsynlig at Tverbakk, gjennom sin rolle som kurator/produsent har hatt innvirking på den ferdige filmen gjennom de retningslinjene han har gitt. Hvis Tverbakk var redaktør i en avis ville han, som ansvarlig for sitt produkt og sine journalister, umiddelbart tatt det fullstendige ansvaret i en eventuell konflikt. Det finnes ingen tilsvarende prinsipper i møtet mellom kurator/produsent og kunstner, men det er overraskende at Tverbakk, som oppdragsgiver og premissleverandør, unnlater å tre støttende til for sine kunstnere og kunstverk i en offentlig debatt.

Tverbakk godkjente filmen uten forbehold forut for første visning. Eventuelle innsigelser - eller i verste fall - sensur på bakgrunn av filmens innhold - kunne ha funnet sted før filmen nådde Valborgs familie, Galleri 8439 og ikke minst avisenes debattsider.

Nora Ceciliedatter Nerdrum har vært knyttet til verket «Valborg i Nyksund» på oppdrag fra Karlsson/Thiis-Evensen og Kunst i Nordland.

Til toppen