<< Tekster  << Valborg i Nyksund

NRK P2, publisert 15.06.2005

Skam i litteraturen

«Valborg i Nyksund» virker så sterkt fordi den går inn i et felt som er omdiskutert også i andre kunstarter, mener Tom Egil Hverven. Han har sett nærmere på skam i litteraturen.

Av Tom Egil Hverven og Ingrid Storholmen

I kulturradikalismen og tilsvarende litteratur lå en sterk forestilling om at skam var noe man kunne kvitte seg med, omtrent som religiøs overtro eller annen falsk bevissthet. Men kunsten og litteraturen fra de siste årene tyder på at det ikke er fullt så enkelt. 

Kvinnelig perspektiv

Hovedpersonen i Karl Ove Hovedpersonen i Karl Ove Knausgårds to romaner skammer seg. Henrik Vankel drar nettopp til kysten når han vil være for seg selv. Kanskje er det typisk mannlig å ville være alene med skammen. Også i Jon Fosses dramatikk, har mennene større problemer med å holde ut å være seg selv enn kvinnene. 

Margareth Olins film Kroppen min viste fram en kvinne som ikke hadde like mye motforestillinger som Valborg og hennes familie mot å bli fokusert i massemediene. Men så regisserte Olin også sin egen kropp. 

Skam som noe felles, i språket

Ingrid Storholmens nye diktsamling Skamtalen Graceland ser også skammen fra et kvinnelig perspektiv. Boka framstiller skammen som noe som oppstår i språket, skammen uttrykker noe felles mellom mennesker. 

Akkurat dette gjør Skamtalen Graceland til en av årets mest spennende bøker. For ikke bare framstiller den skammen som noe som blir til i et samspill mellom mor, søster og datter. Storholmen gjør det også i et språk som fornyer den eksperimenterende lyrikken. 

Å tie om skam

Men det er viktige forskjeller mellom Storholmens poesi og den omdiskuterte Valborg i Nyksund. Kortfilmen handler om et menneske om lever, og befinner seg vel, innfor de rammene som finnes for samtale i et lite samfunn på nordsiden av Lofoten. I dette samfunnet tier man heller enn å tale om skam. 

I storbysamfunnets kunstoffentlighet finnes helt andre lover, for å si det mildt. Her er det nærmest in å snakke om skam. Dermed eksisterer svært forskjellige grenser for hva man kan tale om og hva man bør tie om - side om side. 

Disse grensene utfordres av Valborg i Nyksund, og det er klokt av filmskaperne å la den som portretteres få et avgjørende ord om hva som skal skje med filmen. 

Ikke skap deg!

Sytti år etter at Valborg vokste opp, roper massemediene ut et påbud om at enhver skal skape seg selv. Når Ingrid Storholmens dikt utbryter Ikke skap deg!, er hun nær en smertegrense i sitt eget språk. For hun kan jo ikke annet enn å skape seg. 

Kanskje er det derfor hun skammer seg. Uansett har Ingrid Storholmen skapt sterk, emosjonell og tankevekkende poesi, som kan bidra til å fortsette en interessant offentlig samtale om skam. 

Til toppen